Hotell Napoleon er et 3-stjernes hotell som ligger langs strandpromenaden i en flott liten by som heter Menton. Inne på kjøkkenet jobber det 3 kokker, men på sommeren er det flere. I tillegg jobber det en anretningshjelp og 4 servitører ute i restauranten.

Arbeidsmiljøet inne på kjøkkenet var veldig bra, men mellom kokkene og servitørene var ikke alt helt supert, men det var ikke noe problem for meg. Alle sammen gjorde en stor innsats for at jeg skulle trives i Frankrike, men de kunne kjefte og skrike litt på hverandre når det ble litt hektisk, dette kalte de for stilen sin når de ble litt stresset.

Reisen til Frankrike fikk meg til å få tilbake litt av den gleden jeg hadde tidligere til å bli kokk, tusen takk for at jeg fikk dra til frankrike.

Først kom vi med fly til Nice. Deretter tok vi bussen til Menton, ca. 40 minutters reise. Første uke gikk vi på den franske skolen. Der hadde vi noen fransk timer hvor vi snakket om poesi og politikk, og litt om Norge. Vi hadde også litt engelsk. Så var vi på en kokkemesse med mange utstillinger og mye  prøvesmaking. Det var veldig deilig og flott å se på.

Arbeidstiden var fra 0900-1500 og så fra 1730- 2400 hver dag uten mandag som var fri.
Tirsdag og onsdag jobbet vi bare om kvelden.

Jeg lærte å drepe millioner av hummer. De ble kokt i 7 minutter deretter ble de kastet i iskaldt vann, og så knakk jeg armene, klørne og hodet. Jeg gjorde mitt beste og heldigvis var det nesten nok for dem, litt klaging her og der men jeg overlevde.

Vi fikk stort sett enkle arbeidsoppgaver. Første tiden gjorde vi mest ”mice en place”. Oppgavene bestod av for eks. å finhakke persille, skrelle poteter, finkutte grønnsaker, rense salat og skålde tomater. Jeg renset også en oksehale som ble brukt som en appetittvekker. Jeg fikk også legge opp desserter når det kom inn bestillinger.
Kjøkkensjefen var veldig fleksibel på tidene. Da min far kom på besøk, fikk jeg bytte fridag med Regine.

Jeg hadde det veldig bra på napoleon, og å komme på et slikt kjøkken var som å spole tiden tilbake noen år. Det var deilig å jobbe på et kjøkken som ikke var så stort, men lite komprimert. Da gikk ikke tiden så mye bort til løping og leting etter utstyr.

Franskmenn er mye mer åpne og varme enn oss nordmenn. De er ikke like redde for å vise følelser og bruke humor. Og det å være så åpen tror jeg gjør det lettere å omgås med kolleger i forhold til her, hvor så mye er tabubelagt og skal skjules.